"Preaching re:imagined"
Tirsdag var jeg på seminar med Doug Pagitt, som er en av innovatørene innefor Emerging Church-bevegelsen i USA. Dette er et nettverk av kirkeledere som nytenker hva det vil så i være kirke i en postmoderne kontekst. Mest kjent blant dem er Brian McLaren.
Temaet for seminaret er hentet fra Pagitts bok "Preaching re:imagined". Utgangspunktet - og den røde tråden i både bok og seminar - handler om å finne former for forkynnelse hvor det ikke bare er en forkynner som leverer et budskap han/hun har forberedt på forhånd, men hvor menigheten som et kollektiv bidrar. Pagitt vil at alle skal være aktive bidragsytere og skape en dialog, fremfor passive mottakere av en monolog.
Å skulle forsøke dette reiser en masse teologiske, ideologiske og praktiske problemstillinger. Derfor bruker Pagitt mesteparten av tiden på å forklare hvordan de fungerer som menighet. En "preaching reimagined" krever også en "church reimagined" (som forøvrig er tittelen på Pagitts første bok). Mot slutten kommer han inn på prinsipper for det han kaller progressional impliccable dialog, men dette fungerte mest som en introduksjon. I boken går han i følge Knut T. (som har lest den) mye nærmere inn i selve metoden.
Etter å ha hørt noen timer på Pagitt sitter jeg igjen med et inntrykk av en mann som er troverdig, og som klarer å balansere ydmkyhet og tydelighet. Jeg blir inspirert av engasjementet som ligger i å skape relevante uttrykk av kirke og kristen tro for postmoderne mennesker. Videre er jeg enig med ham i at vi trenger å skape mer rom for dialog og medvirkning i kirker og menigheter. Pagitt serverer en måte å gjøre ting på som kan være et verdifullt bidrag til noen sammenhenger og bidra til konstruktiv refleksjon. Men som han selv sier, han kan kun presentere det som fungerer i den konteksten han hører til i.
For egen del skulle jeg ønske at han var tydeligere på noen teologiske spørsmål, særlig når det gjelder kirketenkning. Men det er kanskje nettopp et som ligger i en invitasjon til dialog - en fremmer ikke egne synspunkter up front, men åpner for samtale?

Reader Comments (4)
Det jeg lurer på er om han ga konkrete forslag til hvordan man kan få mer dialog rundt forkynnelsen?
Videre har de jobbet mye med hvordan rommet ser ut, om forkynneren skal sitte eller stå, skape frimodighet hos kirkemedlemmer til å delta i diskusjon, åpnet for alternative kommunikasjonskanalaer (blog, brev som blir lest etc.) osv.
Det vanskelige i gjennomføringen blir hvordan en skal forholde seg til at ulike synspunkt, erfaringer og betoninger får plass i "det offentlige rom". Hva når noen beveger seg utenfor det som er definert som "rett lære?" Hvordan unngår en at dialogen blir falsk (kan skje så lenge en er langt på vei enige), uten at en ender opp i kaos? Det er her "Church re:imagined" kommer inn, og det er her de mest kontroversielle spørsmålene ligger.
JET